Interkulturelt Museum 25 år!

IKM

– IKM har vært modige, nyskapende og inspirerende i mye av sitt arbeid. Før begreper som «samfunnsrolle», «dialog» og «inkludering» ble dagligtale i norske museer, var dette viktige aspekter ved museets formidling, uttrykker direktør ved Oslo Museum, Lars Emil Hansen. 

Torsdag 2. juni markerte Interkulturelt Museum sitt 25-årsjubileum med taler, konserter og grilling i bakgården. 

Tale: Lars Emil Hansen, direktør ved Oslo Museum. 

Kjære byrådssekretær, kjære alle sammen,

Hjertelig velkommen hit til Interkulturelt Museum – og til feiring av museets 25-årsjubileum!

Mitt navn er Lars Emil Hansen, og jeg er direktør for stiftelsen Oslo Museum, som Interkulturelt Museum har vært en del av siden 2006 sammen med Bymuseet og Teatermuseet på Frogner og Arbeidermuseet ved Akerselva på Sagene.

Interkulturelt Museum – eller IKM som vi sier til daglig – har siden opprettelsen arbeidet for å fremme forståelse og respekt for kulturelt mangfold. Dette har museet gjort gjennom utstillinger, undervisning, foredrag, debatter, byvandringer og andre formidlingstiltak. I tillegg har kunstutstillinger med bidrag fra kunstnere med minoritetsbakgrunn vært et viktig satsningsområde for museet, og Galleri IKM er blitt et kjent visningssted i kunstner- og kuratorkretser.

Interkulturelt Museum var et av de første museene i Norge til å tematisere landets innvandringshistorie, og til å belyse kulturelle endringer og problemstillinger i kjølvannet av innvandringen. Som sikkert gründerne Bente Møller og Kristin Gaukstad vil fortelle mer om senere i programmet, var det ikke bare enkelt å bygge opp et museum om et så politisert felt som innvandring– og dere har meg bekjent begge mottatt både trusler og ukvemsord for deres arbeid. Men dere har stått han av, som de sier nordpå, trodd på saken og museet – og har gjennom hardt arbeid klart å skape et nytt og litt annerledes museum i hovedstaden.

Interkulturelt Museum har gjennom sine 25 år hatt særlig fokus på problemstillinger knyttet til «nyere innvandrings historie», altså migrasjonsprosessene de siste 40 årene. Museet har hele tiden også ønsket å bidra til inkludering og integrering. Og da ikke bare integrering av de nyankomne, men kanskje vel så mye integrering av majoritetsbefolkningen, ved å formidle kunnskap om en ny og flerkulturell virkelighet til majoriteten. Utstillingen «Våre hellige rom» som ble vist fra 2007 til 2014, og som omhandlet det nye religiøse mangfoldet i Oslo, er et eksempel på denne ambisjonen. Her ble det de religiøse lederne og menighetene involvert i prosessen, mens skolene og utdanningsinstitusjonene var hovedmålgruppen for prosjektet.

Selv om nyere innvandringshistorie utgjør kjernen i museets arbeid, er arbeidsfeltet flere ganger utvidet, både i tid og tematisk. Flere utstillinger har anlagt et lengere historisk perspektiv på innvandringshistorien, som for eksempel utstillingen «Norsk i 100» som ble laget til unionsjubileet i 2005, og som ga eksempler på innvandring til Norge siste 100 år. Til tross for at tidsperspektivet gikk lenger tilbake i denne utstillingen, var dette likevel en typisk IKM-utstilling ved at individer og enkeltmenneskers historier sto i fokus, ikke grupper.  Fokuset på individer og enkeltmennesker har vært et bevisst grep i mye av museets formidlings- og innsamlingsarbeid – blant annet det store dokumentasjonsprosjektet «Norsk i går, i dag, i morgen», som IKM gjorde sammen med Norsk Folkemuseum på midten av 2000-tallet.

Tematisk har museet også tatt opp andre minoritetshistorier og erfaringer enn de som knytter seg til nyere innvandringshistorie. Museet har laget flere utstillinger der homofili har vært tema– både i majoritets- og minoritetskulturer, og museet har vist utstillinger om nasjonale minoriteter som romani og norske roma. Sistnevnte minoritetsgruppe danner utgangspunktet for den nåværende hovedutstillingen «Norvegiska romá – norske sigøynere»– som dere har mulighet til å se etterpå.

IKM har vært modige, nyskapende og inspirerende i mye av sitt arbeid. Før begreper som «samfunnsrolle», «dialog» og «inkludering» ble dagligtale i norske museer, var dette viktige aspekter ved museets formidling. Bente fortalte meg en gang at hun alltid jobbet etter prinsippet om «aldri om meg, uten med meg». Minoritetene skulle inviteres inn i prosjektene og museet, og ha innflytelse på hvordan deres historie ble fortalt og presentert. Dette er fortsatt et viktig mål for Interkulturelt Museums arbeid.

Dette var noen innledende fragmenter eller brokker av museets historie og problemstillinger som museet har tatt opp. Som jeg antydet innledningsvis blir det litt senere i programmet en samtale med gründerne Bente Møller og Kristin Gaukstad om etableringen av IKM, der nok flere av de temaene jeg her har antydet blir nærmere diskutert.

Da skal jeg straks avrunde, men først må jeg tilstå at da vi planla denne jubileumsfeiringen ble vi litt stuss. Var det 1990 og ikke 1991 at institusjonen ble etablert? Og betyr det – at det var i fjor vi skulle ha feiret 25-årsjubileum?

Kildestudiene har avdekket at initiativet til museet ble tatt i 1990, men den første kulturfestivalen ble arrangert i 1991. Og siden vi ikke fikk feiret noe 25-årsjubileum i fjor – gjør vi det like gjerne i år! Så får det heller bare bli fire år til neste gang vi lager en jubileumsmarkering!

– Lars Emil Hansen, direktør ved Oslo Museum

Kulturministerens tale under markeringen av Interkulturelt Museums 25 – årsjubileum

Jeg vil gratulere IKM med 25-årsjubileum! Gjennom alle disse årene har dere gjort en imponerende innsats med å formidle kunnskap om nyere migrasjonshistorie og det flerkulturelle samfunnet.

Kunnskap om egen og andres kultur utvider forståelsen av det samfunnet vi er en del av, og skaper identitet og engasjement. I lys av flyktningsituasjonen, trenger vi enda mer engasjement fra kunst- og kulturinstitusjoner som kan bidra til gode og meningsfulle liv for alle som kommer til landet. Kulturen kan forene, forløse og bygge broer i hverdagsintegreringen.

Jeg vil rose IKM for deres mangeårige arbeid med å formilde kompleksiteten og rikdommen i mangfoldet gjennom ulike kunst- og kulturhistoriske utstillinger. Dere bidrar sterkt til å fremme kritisk refleksjon og forståelse av kulturelt mangfold. Dere er flinke til å sette aktuelle temaer på dagsorden og få til en god dialog med publikum.

Jeg ønsker dere lykke til videre med deres viktige arbeid!

-Kulturminister Linda Hofstad Helleland

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s