Stortingsbygningen 150 år!

til_twitter

Oslo Museum gratulerer Stortingsbygningen med 150-årsdagen den 5. mars! Den svenske arkitekten Emil Victor Langlets vakre bygg fra 1866 er et av de viktigste symbolene på Oslos hovedstadsrolle og på Norge som et moderne demokrati.

Lars_Emil_foto

Tekst: Lars Emil Hansen, direktør ved Oslo Museum

Året 1814 forandret Norges og Christianias historie. Løsrivelsen fra Danmark, Grunnloven og selvstendigheten innenfor den nye unionen med Sverige gjorde byen til offisiell hovedstad. I unionen med Danmark hadde København vært hovedstaden, og Norge bare en dansk provins på linje med Fyn og Jylland. Unionen med Sverige var derimot en personalunion, der bare kongen og utenrikspolitikken var felles, og hvor Norge ellers hadde stor politisk og kulturell selvstendighet.

Fra enevelde til demokrati. Samtidig innebar 1814 en overgang fra kongelig enevelde med all makt hos kongen til en tredelt makt mellom kongen og hans regjering, domstolene og en folkeforsamling, som fikk navnet Storting etter middelalderens ting, der tinget hadde vært en folkeforsamling med lovgivende og dømmende makt. Som hovedstad ble Christiania sete for landets nye politiske ledelse, maktinstitusjonene og sentraladministrasjonen. Det var også her kongen oppholdt seg under sine norgesbesøk.

Oslo, Bergen eller Trondheim? Til tross for at Bergen fortsatt var landets største og viktigste handelsby, og Trondheim like stor som Christiania, satte ingen spørsmålstegn ved at det var Christiania som ble hovedstad i 1814. Dette hang sammen med at byen også i «dansketiden» hadde vært det viktigste administrative sentrum i Norge, en posisjon som var blitt styrket under Napoleonskrigene 1807-1814.

Gjenbruk. Christiania manglet bygninger som kunne huse de nye hovedstadsfunksjonene. I første omgang måtte man nøye seg med gjenbruk; den avdøde trelastbaronen Bernt Ankers fasjonable palé var alt i 1806 blitt kongebolig, og Stortinget leide seg inn i Katedralskolens aula fram til 1854, som da lå i Dronningens gate 15. Fra 1854 til 1866 møttes Stortinget i det nybygde Universitets aula.

Den store forvandlingen. Fra 1820-tallet ble en storstilt utbygging satt i gang i Christiania. I løpet av noen tiår ble byen forvandlet fra en uanselig småby til en representativ hovedstad med en rekke nye offentlige bygninger i tidens skiftende stiler, empire, klassisme og historisme.

Stortinget. Stortinget var ett av de nye byggene som kom, men ikke det første: Eget slott (ferdigstilt 1848) sto først i køen i en ny stat med slunken statskasse, og både Norges Bank (1830), Børsen (1828), Universitetet (1851-1854) og Christiania Theater (1837) var ferdige før Stortinget ble innviet. Muligens hadde dette sammenheng med at Stortinget på denne tiden ikke møttes mer enn noen måneder hvert tredje år, og at de andre bygningene derfor ble prioritert?

Linstows plan. Stortingsbygningen fikk en sentral plass i byens mest representative byrom, selv om verken den eller Høyesterett ble bygget akkurat der slottsarkitekt Linstow hadde tegnet dem inn i sin byplan fra 1820-årene. Inspirert av barokkens europeiske byplaner skulle den nye hovedstaden, slik Linstow tenkte seg den, ha en representativ paradegate som bandt kongeboligen sammen med byen, en via triumphalis, med en rekke andre sentrale hovedstadsbygg på hver side som universitet, kunstmuseum og stortingsbygning.
Eget bygg. Diskusjonen om et eget stortingsbygg ble satt på dagsorden i 1839, og i 1855 ble arkitektkonkurransen utlyst. Det var da bestemt at stortingsbygningen skulle ligge på den tomten den nå har. Arkitektene Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hannos forslag fikk førstepremie i konkurransen, likevel var det Emil Victor Langlets prosjekt som vant igjennom i Stortinget i 1860. 10. oktober 1861 ble grunnsteinen for det nye bygget nedlagt, og 5.mars 1866 ble bygningen tatt i bruk av stortingsforsamlingen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s