Oslo tar grep om samlingene

Et museum er ikke en avsluttet tidskapsel, der man kan låse døren. Innenfor den låste døren kan man bevare og konservere, men får man ikke generert kunnskap om objektene blir samlingen verdiløs. Å samle, bevare og vise frem er et av museets viktigste ansvarsområder. Kulturarv må være tilgjengelig og inngå i en virkelighet dersom den skal ha «verdi» utfra formålet med bruken.

Tekst: Kristin Gaukstad, avdelingsleder dokumentasjon og samling ved Oslo Museum

Oslo Museum har vært del av prosjektet «Retningslinjer for prioritering, avhending og destruksjon av kulturhistoriske gjenstander» som er initiert og ledet av Bymuseet i Bergen. Prosjektet startet i 2012 og involverer også Randfjordmuseet som i likhet med Oslo Museum har hatt fokus på en profesjonell samlingsutvikling over tid.

Destruerte 30 000 enheter

Oslo Museum destruerte om lag 30 000 enheter fra fotograf Rude i 2010. Etter en lengre prosess med egne vurderinger og råd fra eksterne konservatorer kom vi fram til at denne delen av fotosamlingen ikke skulle prioriteres.

I Stortingsmelding 49 (2008-2009:13), Framtidas museum står det «Museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelig for publikum og for forskning. Viktige delmål vil være gode sikrings- og bevaringsforhold samt prioritering og koordinering av samlingene.» (mine understrekninger).

Oslo Museums prioriterer derfor å få en oversikt over antallet objekter, eierforhold og eventuelle juridiske heftelser. En styrt avhending og eventuell destruksjon i tråd med juridiske heftelser, og i dialog med eierstyrene er nødvendig for å få en samling for museets fremtid og som kan tilgjengeliggjøres digitalt for publikum.

Museene må formidle hva de ønsker å samle kunnskap om

Kulturarv må vises, være tilgjengelig og inngå i en virkelighet dersom den skal ha «verdi» utfra formålet med bruken; kunsthistorisk-, kulturhistorisk-, biografisk-, forsknings-, formidlings-, eller dokumentasjonsverdi for å nevne de viktigste. Derfor fortsetter museene å samle inn informasjon om enkeltgjenstander eller større delsamlinger for å generere kunnskap om det man har. I denne prosessen er det derfor viktig å vite hva man har slik at man kan fortsette å samle etter «røde tråder». Intet museum kan samle alt, det er derfor et viktig prinsipp at hvert enkelt museum tydelig uttaler hva de ønsker å samle kunnskap om. På denne måten vil man kanskje over tid se samlinger som komplementerer hverandre.