Kommuneplan for Oslo mot 2030 var på høring frem til 30. mai. Er du glad i Oslo og har tenkt å bli boende her bør du laste den ned og se på konsekvensene. Hovedgrepet er å fortette Oslo innenfra og ut med 120.000 nye boliger og 7,8 millioner kvadratmeter nye næringsarealer. 40.000 av boligene innenfor Indre by!
Tekst: Janne Wilberg, byantikvar og Lars Emil Hansen, direktør ved Oslo Museum
Hva blir konsekvensene av en slik plan? 9000 boliger kan bygges i Fjordbyen og en annen del av totalsummen tas unna i andre pågående plan- og byggesaker. Resten skal imidlertid realiseres gjennom fremtidige prosjekter og plasseres inn i bystrukturen fra 1800-tallet.
Byantikvaren og Oslo Museum finner det svært uheldig at Indre by i så stor grad defineres som et utviklingsområde, med sterkt press på verdifulle nasjonale kulturminner og kulturmiljøer og åpning for å endre byens skala. Det er eksempelvis utviklingsområder langs Slottsparken, Karl Johans gate, Universitetsgata og opp mot Rådhuset, samt i homogene murgårdsområder som Vika, Meyerløkka og Hausmannskvartalene. Kvalitetene i disse bymiljøene blir satt i spill dersom kommuneplanen vedtas i sin nåværende form.
14 etasjer?
Ti etasjer kan bli det normale, mens det åpnes for 14 etasjer rundt Ring 1. En smaksprøve er bygget allerede: Ta en tur i den trivelige gaten bak det 12 etasjer høye Tinghuset, som rager 55 meter over bakken.
Dessuten er Bygdøy Allé, Bogstadveien, Thereses gate og deler av Thorvald Meyers gate utpekt som såkalte strøksgater. Der kan det bygges inntil to etasjer høyere enn eksisterende dominerende gesimshøyde.
Ettersom det fører til at dominerende gesimshøyde blir to etasjer høyere, kan det se ut til at økningen av høyde fortsetter og kan bli en snedig evighetsmaskin.
Hvorfor er disse gatene valgt ut som strøksgater? Antagelig først og fremst fordi de er vellykkede kommersielle gater. Den andre fellesnevneren er at de er historiske gateløp med mye verdifull historisk bebyggelse, med lave høyder som gir gode byrom og tilgang på sol. Har det ikke slått noen at det kanskje er nøkkelen til at gatene er attraktive? Må vi til København, London og Paris for å skjønne at de tradisjonelle handlegatene som alle nordmenn trekkes til er nettopp det: tradisjonelle! Vår spådom er at dette plangrepet i realiteten vil svekke sentrumsgatene i konkurransen med bilbaserte handlesentra.
I de store, såkalte utviklingsområdene som omkranser Kvadraturen er det ti etasjer som gjelder. Det vil si at murbyens tradisjonelle høyde på fire-fem etasjer + loft nesten dobles. Dette vil kunne ha drastisk innvirkning på livet i gater og bakgårder. Da murgårdskvartalene ble satt i stand i regi av byfornyelsen på 1980 og 90-tallet var riving av bakgårdsbebyggelsen et av hovedgrepene for å gi lys i leilighetene og attraktive utearealer. Nå planlegges det for boligutbygging som vil reversere denne kvalitetsutviklingen når det gjelder sollys og utearealer. Dette er tankevekkende.
Bare for investorer?
Fra og med 1930-årene ble det arbeidet med saneringsplaner for murbyen. Den passet ikke med funksjonalismens byidealer og burde rives til fordel for lamellbebyggelse med mye grønt imellom, mente man. På 1970-tallet kom et skifte og man så at de nye drabantbyene som var bygget ut med lamellblokker ikke var så attraktive som boligområder likevel og man la bort saneringsplanene. Siden har det vært en relativt bred enighet om at det var godt vi slapp å miste Grünerløkka og få høyhus langs Karl Johan. Nå er vi i realiteten i ferd med å få en ny saneringsplan for sentrum. Denne gang sies det ikke høyt, men planen legger til rette for sanering ved å skape forventninger om høy utnyttelse og økte byggehøyder.
Føringene i planen vil gjøre at det blir dyrere å kjøpe en eiendom i sentrum. Bare investorer som har prosjekter som utnytter eiendommen maksimalt vil kunne forsvare investeringen. Prosjekter som kombinerer nybygging med utvikling av eksisterende kvaliteter i eldre, lavere bebyggelse vil for eksempel ikke nå opp. Resultatet blir stort rivepress på den historiske bebyggelsen. Tekniske og økonomiske faktorer gjør at det sjelden blir en påbygning av noen etasjer, men rivning for oppføring av et større nybygg.
Ikke godt nok beskyttet
Dette kommer til å gå ut over den eksisterende bevaringsverdige bebyggelsen, som ikke er tilstrekkelig beskyttet i planen. I Indre by er hele 3500 bygninger på Byantikvarens Gule liste uten formelt vern, 1250 av dem ligger i utviklingsområder. Like betenkelig er det at planen ikke inneholder noen egentlig visjon for den nye byen. Der de gamle modernistene hadde høye idealer og konsepter de trodde ville gi en god by å bo i, overlates Oslo nå til vilkårlig utbygging. Byantikvaren og Oslo Museum stiller seg tvilende til at de kvalitetskravene som ligger inne i planen vil være tilstrekkelige til å regulere utviklingen, og vi frykter at nasjonale verneverdier vil gå tapt dersom den vedtas i sin nåværende form.
Byantikvaren og Oslo Museum mener at det er riktig å utvide sentrum basert på de urbane kvalitetene i den historiske byen. Planens grep om etableringen av Hovinbyen er et godt eksempel på hvordan denne strategien kan gi gode resultater.
Kommuneplanen «Oslo mot 2030 – Smart, Trygg og Grønn «
Innlegget ble publisert i Aftenposten mandag 2. juni 2014.
oslomuseum.wordpress.com 