Velkommen til Oslos nye arbeidermuseum


PapirkopiMandag 17. juni åpnet arbeidsminister Anniken Huitfeldt Oslos nyeste museum – Arbeidermuseet på Sagene. Museet skal formidle Akerselvas industri- og arbeiderhistorie gjennom utstillinger, omvisninger, elvevandringer og digitale tilbud.

Av Oslo Museums direktør Lars Emil Hansen og prosjektleder Gro Røde

Entusiaster innenfor politikk og kultur liv i bydel Sagene, i Oslo kommune, i LO og mange flere har vært med å unnfange denne nye viktige satsningen. Arbeidermuseet er utviklet av Oslo Museum i samarbeid med Norsk Teknisk Museum, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og flere instanser i Oslo kommune. Midler fra Kulturdepartementet i 2012 til utvikling og drift og stor velvilje fra Oslo kommune gjorde det mulig å igangsette prosjektet. Etter ett års iherdig arbeid gleder vi oss nå til å presentere den første utstillingen. Arbeidermuseet inngår i Oslo Museum, som også består av Bymuseet, Interkulturelt Museum og Teatermuseet.

ET LANGT MUSEUM
Det nye museet består av flere elementer. Den viktigste delen er elva selv, som med sine 8,2 kilometer må kunne sies å være museets lengste «gjenstand». Med det nye utstillingsarealet i Sagveien 28 og nye digitale formidlingsteknologier ønsker vi å få fram de viktige historiene elva rommer på nyskapende og attraktive måter. I tillegg vil vi fortsette å ta med folk ut å gå langs elva og gjøre publikum oppmerksomme på hva de ser rundt seg gjennom dialog og møter mennesker i mellom. Målet er at det nye utstillingsarealet i Sagveien 28 skal være en inspirasjonskilde til å utforske de spennende og varierte historiene som fabrikkbygningene, trehusene og de store leiegårdsområdene ved elva en gang var en del av.

HARD OG MYK HISTORIE
Disse historiene er både myke og harde, og handler om kraft, teknologi, maskiner, produksjon og produksjonsforhold, men i høyeste grad også om mennesker; om kvinner og menn, familier og enkeltpersoner, hverdag og fest – og om politikk og kultur. Kort sagt vil museet fortelle historier om dem som var med på å legge grunnlaget for dagens moderne samfunn. I tillegg til den nye utstillingen lanserer Norsk Teknisk Museum om kort tid samarbeidsprosjektet Akerselva Digitalt som er en digital guide til utforsking av elva – og både nye informasjonskilt og trykket informasjonsmateriale er under planlegging. En arbeiderbolig fra midten av 1800-tallet, hvor man kan ta og føle på historien, inngår også i formidlingstilbudet.

AKERSELVA
Akerselva har hatt stor betydning for byens utvikling, næringslivshistorie og arbeiderhistorie, og alle disse tre temaene vil stå sentralt i publikumstilbudet. Næringshistorien kan føres tilbake til middelalderen, da de første møllene og sagene ble anlagt. Utover på 1600- og 1700-tallet økte antallet sager betraktelig, og ga også navn til bydelen Sagene. Trelasthandelen var fram til begynnelsen av 1800-tallets byens viktigste inntekstkilde. Rundt midten av 1800-tallet kom den industrielle revolusjon til Norge, og de første fabrikkene ble anlagt med Akerselva som drivkraft. I løpet av noen tiår ble områdene langs elva utbygget med moderne industri. Industrien ga mange arbeidsplasser, og bidro til å omskape Christiania fra å være en småby med ca 50 000 innbyggere i 1850 til å bli en internasjonal metropol med en befolkning på over 200 000 i 1900. Industrialiseringen skapte også en ny samfunnsklasse som ble en betydelig maktfaktor i første halvdel av 1900-tallet: industriarbeideren.

AVINDUSTRIALISERING OG REVITALISERING
På 1950-og 1960-tallet ble mye av industrien nedlagt og produksjonen flyttet ut av landet til lavkostland i Sør-Europa og Sørøst-Asia. Med endrede økonomiske forhold, nye næringer og nye tanker om grønt byliv på 1980- og 1990-tallet fikk Akerselva-området nytt liv. Gamle fabrikker ble ombygget til kontorer, boliger, kultur- og kunnskapsbygg, og en ny type arbeidere – kunnskapsarbeiderne – inntok området.  I denne perioden ble også grøntarealene langs elva rustet opp til en «miljøpark». På sikt håper vi å kunne utvide utstillingsarealene, slik at denne delen av historien også får plass i utstillingsbygget.

DEN FØRSTE UTSTILLINGEN
«Fabrikkjenter og industriherrer» er tittelen på museets første utstilling. Her møter vi fire historiske personer, som alle har levd: en gründer, en fabrikkarbeiderske, en agitator og en jomfru! Gjennom sine individuelle historier belyser disse personene industrialiseringen, klassesamfunnet og fremveksten av det moderne samfunnet i siste halvdel av 1800-tallet. Vi har valgt å begynne med å fortelle denne historien, fordi den etter vårt syn er av avgjørende betydning for å forstå utviklingen av den moderne storbyen Oslo, og grunnleggende verdier og tenkemåter i dagens samfunn knyttet til arbeid, fritid, arbeidsmiljø og velferd.

IKKE TILFELDIG
Det nye museet vil ha sin hovedbase i den gamle Apotekergården i Sagveien 28, rett ved Beierbrua og bygningene til de store industribedriftene Hjula og Graah. Beliggenheten er ikke tilfeldig valgt: her bruser fossen, her ble den første tekstilindustrien anlagt og ikke langt unna ligger arbeiderboligen «Brenna» fra 1848 med museets leilighet. Et steinkast unna ligger Sagene bad – et av byens gamle folkebad – og Sagene skole. Grünerløkkas mange «arbeiderkaserner» og villaen til bryggerimester Ringnes er også rett rundt hjørnet.  Vi befinner oss med andre ord i et særdeles historiefortellende landskap fra det moderne gjennombrudd i Norge.

BEKREFTE OG OPPDAGE
Det er et mål for Oslo Museum at våre tilbud ikke bare skal bekrefte det den besøkende vet fra før. Som publikum hos oss skal man også oppdage noe nytt ved omgivelsene, byens historie eller det menneskelige mangfoldet som samfunnet til alle tider har bestått av. Vi håper publikum tar det nye museet godt i mot, får lyst til å besøke utstillingen og gå ut i det 8.2 km lange «museet» for å se, undres, oppdage og dele egne historier med andre.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s