Anniken Huitfeldts tale ved åpningen av Arbeidermuseet

Åpning Arbeidermuseet 170613 161Kjære alle sammen,
Jeg er veldig glad for å få åpne Arbeidermuseet!
Mange miljøer har lenge ønsket et Arbeidermuseum. Ikke minst lokalmiljøet på Sagene, Sagene Arbeidersamfunn, Sagene Arbeiderparti og LO. Takk til alle ildsjelene som står bak Arbeidermuseet!

Av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Det var her ved Akerselva industrien i Norge fikk sitt gjennombrudd.
Det er en del av vår nasjonale historie og vår felles identitet. Norge var et av Europas fattigste land, det var store konflikter mellom arbeid og kapital. Dette la grunnlaget for Hovedavtalen. Den ble i 2012 tatt opp i Den norske UNESCO-komiteens liste over Norsk kulturarv. Den er like viktig for å forstå det moderne Norge som Grunnloven.

Mange i miljøet rundt elva kom til å prege det norske samfunnet.
Én av dem, Axel Amundsen, som eide Vulkan Jernstøberi nede på Foss, ble Norsk Arbeidsgiverforenings første formann, forløpern til NHO.
En annen er mer ukjent, men hennes historie ble viktig. Birthe Marie Olsdatter, gikk til fots fra min hjemkommune Ullensaker til Sagene for å jobbe på Knud Graahs Veveri. Hun er ikke kjent, men hennes skjebne kom til å prege samfunnsdebatten.

I år er det 100 år siden Sosialdepartementet ble etablert. En viktig årsak til at departementet ble etablert i 1913 var nettopp å få på plass de såkalte ”barnelovene”. Barnelovene skulle garantere alenemødre forsørgerbidrag, og gi uekte barn arve- og navnerett etter faren. Departementet fikk også ansvaret for arbeidervern-lovgivningen og industrien. Særlig i byene var det svært krevende for alenemødre å kombinere arbeid og omsorg. Barna ble ofte satt bort og mange ble vanskjøttet. Avisene den gang var fulle av historier om de uekte barnas skjebne. Dette kom også til syne i statistikkene: Fra 1887 til 1907 økte dødeligheten betydelig for barn født utenfor ekteskap. I samme periode sank den for barn født innenfor ekteskap!
Barnelovene var kontroversielle. Motstanderne mente at staten grep inn i de mest intime forholdene i familiene. Forløperen for Norges Husmorsforbund, Hjemmenes Vel, samlet 3000 kvinner på et massemøte mot innføring av arverett for uekte barn i 1915!

Oskar Braaten brukte sin egen oppvekst på Sagene i skildringen av arbeidermiljøet langs Akerselva. For nøyaktig 100 år siden ble hans drama ”Ungen” uroppført på Nationalteatret. Stykket handlet om fabrikkjentene som havnet i ”uløkka”. Modellen var Husmannsdattera Birthe Marie Olsdatter, moren til Oskar Braaten. Hun var fra min hjemkommune, Ullensaker. Hun ble født 4. oktober 1850 på en husmannsplass i Trandumskogen. Moren døde da hun var åtte år. Hun fikk en vanskelig barndom. Faren giftet seg opp igjen, og hun vokste opp i ei stue som het ”Bråtan”, der faren hadde smie. Det er her navnet Braaten stammer fra. Hun tjente på flere gårder før hun flyttet til Kristiania. Hun ble etterhvert alenemor med to barn, og arbeidet på fabrikk fra seks om morgenen til seks om kvelden!
Oskar Braaten ble delvis sendt til ei nabokone og delvis til daghjemmet ”Sagene Asyl”. Når hans fire år eldre søster Hanna kom hjem fra skolen, overtok hun som barnepike. Den lille familien bodde i et lite kammers i Sandakerveien 12.
Senere flytta de til en annen leiegård i Sandakerveien som ble kalt ”Hjemmet”. Der hadde de et kammers, og delte kjøkken med en annen familie. I ”Hjemmet” myldret det av folk, noe Braathen kommer tilbake til gang på gang i sine bøker.
Moren til Oskar Braaten arbeidet i tekstilsindustrien – i spinneriet til Knud Graahs Veveri, like nedenfor her.
Julaften 1859 brant fabrikken ned til grunnen, men ble bygget opp igjen året etter. Jeg vet ikke om noen ble skadet i brannen eller hva som skjedde med de ansatte. Men arbeidsforholdene i Norge i dag ligger milevis fra arbeidsforholdene for kvinner i tekstilindustrien på 1800-tallet.

Antall industriarbeidere økte i Norge fram til 1974 – som var toppåret. Men på verdensbasis har det neppe vært flere industriarbeidere enn i dag. Nylig døde over 1000 arbeidere i en brann i en tekstilfabrikk i Bangladesh. I mange andre land kjemper kvinner og menn den samme kampen som fyrstikkarbeiderskene i Kristiania for bedre arbeidsvilkår.
Norge jobber aktivt for å bedre arbeidsforholdene i en rekke land. Blant annet gjennom ILO, og ved å stille krav når vi inngår handelsavtaler med andre land.
Men også hos oss, her hjemme, er det noen som jobber under uverdige arbeidsforhold. Deler av arbeidslivet er preget av sosial dumping og dårlige arbeidsforhold.
Vår arbeider-historie skal minne oss på at vi aldri må ta:
– retten til anstendige arbeidsvilkår,
– retten til å organisere seg,
– retten til å velge tillitsvalgte,
– og alt vi forbinder med et trygt og godt arbeidsliv for gitt.
For det er ikke tilfeldig at vi har et godt arbeidsliv i Norge.
Det er også et resultat av politiske valg, og av de som har gått foran.
Det er fantastisk å se hva dere har fått til!

Herved erklærer jeg Arbeidermuseet for åpnet!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s