Bevar funkisbyen Oslo!


Oslo er rik på funkisarkitektur. Det er derfor ikke uten grunn at Oslo er blitt kalt «funkisbyen i Norge». 

Av byantikvar Janne Wilberg, og Oslo Museums direktør Lars Emil Hansen.

De siste årene har det vært en fornyet interesse for denne perioden. Nye hus bygges i «nyfunkis» og gamle bygninger fornyes – dessverre ikke alltid med forståelse for kvalitetene i det opprinnelige uttrykket.

Murby og funkisby

Murgårdene fra siste halvdel av 1800-tallet har fått stor oppmerksomhet og høy popularitet som boliger de siste tiårene, etter mange år med fordømmelse og forsømmelse. Dette er flott, for det er nettopp gjennom en godt bevart murby at Oslo skiller seg fra andre europeiske byer. Nå mener vi tiden også er moden for å løfte en annen del av Oslos fysiske historie – funkisbyen fra 1920- og 1930-årene. Fritidsarkitekturen som Ekebergrestauranten, Klingenberg kino og Ingierstrand bad er allerede sikret gjennom fredning. Det samme gjelder flere av periodens villaer, blant annet Villa Dammann og Villa Stenersen.

Truet

Likevel er mye av arkitekturen fra denne perioden truet. Dette gjelder spesielt de mange forretningsgårdene i sentrum, boliggårdene i utkanten av sentrum og enklere villaer og småhus i boligområdene rundt. Særlig utsatt er sentrumsgårdenes første etasje som nå er under stort transformasjonspress. Dette gjelder både bygninger fra 1920- og 1930-årene, og eldre murgårder der første etasje er ombygget til funkisstil. Boliggårdene trues av balkongutvidelser og takpåbygging. Bevaring av viktige detaljer som dører, listverk, dørhåndtak og vinduer på småhus og villaer fra tiden er en annen ting å være bevisst på. Nye eiere ønsker ofte å modernisere husene, og glemmer da at slike detaljer er helt vesentlige deler av husets særpreg og identitet.

Historiefortelling

Både mengden, kvaliteten og de formene og ideene den representerte, gjør funkisarkitekturen til viktig byhistorie og en sentral del av Oslos identitet som by. Bevaring av funkisarkitekturen handler med andre ord om historiefortelling. Etter nesten 30 år med moderat nybygging, skjøt byggevirksomheten fart fra slutten av 1920-årene på grunn av bedre økonomi og økt offentlig bygging. En rekke nye boliger, forretningsgårder og offentlige bygg satte sitt preg på byen – og preger den fortsatt. De fleste av dem ble bygget i tidens nye stil, funksjonalismen – eller «funkis» på folkemunne.

Skansen

Rene geometriske former uten annen pynt enn dristig formgivning av bygningselementer som vinduer og dører var stilens typiske karakteristika. Den første funksjonalistiske bygningen var restaurant Skansen, som sto ferdig i 1927 og var tegnet av den unge arkitekten Lars Backer. Etter 1930 ble nesten alle bygninger gitt et funksjonalistisk uttrykk. I tillegg satte retningens ideer om lys, luft, sol og grøntområder, samt effektive kommunikasjoner og sonedeling av byens funksjoner, tydelige avtrykk i byplanleggingen.

Skansen 1928 Foto: Ukjent/Oslo Museum

Brudd

De funksjonalistisk orienterte arkitektene ville bryte med det de oppfattet som tidligere generasjoners dekorglede og «kopiering» av fortidens stilarter. Bygningenes bruk og funksjon skulle uttrykkes i måten de ble formgitt på. Funksjonalistene hyllet det moderne, og de nye tekniske «vidunderne» – bilen, passasjerskipet og flyet – var tidens fremste modernitetssymboler. Inspirasjonen kom fra blant annet den sveitsisk-franske arkitekten Le Corbusier og miljøet rundt den tyske Bauhausskolen, men også fra hollandske, danske og svenske arkitekter.

Sosialt engasjement

Mange av arkitektene var sosialt engasjert, og ville bruke arkitekturen og byplanleggingen til å løse sosiale problemer, utjevne klasseforskjeller og bygge en ny, sunn by. I den nye byen skulle 1800-tallsbyens skyggesider som forurensing, sykdom og klasseforskjeller være historie. Overgangen var stor for de som kunne flytte fra kondemnerte, trekkfulle boliger og inn i et moderne hjem, med eget bad og varmt vann i springen. Boligsaken sto høyt på dagsorden etter mange år nærmest uten boligbygging og med stor bolignød.

Kunnskap

For å bevare funkisbyen Oslo er det viktig at vi deler forståelsen av de verdiene denne arkitekturen representer. Med sitt enkle formspråk er funksjonalismen spesielt sårbar for endringer. Tålegrensen for fornyelse er derfor også lav. Som et ledd i arbeidet med å synliggjøre og bevare Oslos funkisarkitektur viser nå Oslo Museum utstillingen «Oslofunkis». Parallelt har Byantikvaren laget et informasjonsark om vern og vedlikehold av denne arkitekturen.

Løft blikket!

Byantikvaren har også laget en vernestrategi for byens funkisarkitektur som vi ønsker å gjennomføre sammen med andre gode krefter. Her inngår både registrering, identifisering av verneobjekter, formidling og kompetanseutvikling. Sammen med interesse, kunnskap og forståelse fra politikere og eiere, håper vi dette arbeidet kan bidra til at vi også framover kan glede oss over disse stilrene, men stilige husene som utgjør mye av det miljøet som omgir oss til daglig.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s