Positive signaler fra Riksantikvaren!


Faksimile av Aftenposten 23092012Aftenposten melder i sin søndagsutgave 23. september at kulturminnepolitikken skal endre fokus. Urbanitet og kulturelt mangfold skal få større plass i kulturminnevernet. Dette er på høy tid, og et svært positivt signal fra Riksantikvaren.

Tekst: Lars Emil Hansen, direktør Oslo Museum

Historieskriving og Historieformidling

Kulturminnevern handler i bunn om historieskriving og historieformidling. Det som gis formelt vern eller havner på museum får kulturell verdi, inkluderes i kulturarven og blir kilder til vår historie. Både antikvarer og museumsfolk har derfor betydelig kulturell og samfunnshistorisk definisjonsmakt, og et stort ansvar for å velge ut objekter som gir et dekkende bilde gårsdagens og dagens samfunn.

Et utvidet verneperspektiv

Til tross for at man siden 1970-tallet har arbeidet for å utvide perspektivet i retning av større «representativitet» og formelt vern av materielle minner fra alle samfunnslag, er det liten tvil om at alder, sjeldenhet og estetikk langt inn i vår tid har vært blant de mest sentrale vernekriteriene. Antikvarene har også kommet for sent på banen når det gjelder vern av kulturminner i byene fra de siste 60 årene. Først nå har for eksempel drabantbyene, som vokste fram rundt de større byene fra 1950-årene og framover, fanget antikvarenes interesse.

Samfunnets hukommelse

Kulturminnevernet danner sammen med museene og arkivene en sentral del av samfunnets hukommelse. Mens museene har ivaretatt bygninger som er flyttet til museet, mindre gjenstander, immateriell kulturarv og personlige historier, har kulturminnevernet hatt ansvar for bygninger på «rot»; hus og landskapselementer som skal vernes på stedet. I den offisielle kulturpolitikken heter det at museene skal «gjenspeile det samfunnet de er en del av» og «reflektere et mangfold av perspektiver og virkeligheter» (St. melding 49 (2008-2009) Framtidas museum). At denne tenkemåten nå i sterkere grad også skal løftes fram i kulturminnevernet er med på å gi oss et mer demokratisk kulturminnevern.

Bredt og inkluderende

Oslo Museum har i flere sammenhenger hatt gleden av å samarbeide med Byantikvaren i Oslo, som i lengre tid har vært opptatt av disse problemstillingene. Blant annet ga vi i Kulturminneåret 2009 sammen ut en kulturminneguide til Groruddalen. Her la vi nettopp vekt på å løfte fram kulturminner som fortalte om nyere innvandring til Oslo og moderne byhistorie knyttet til drabantbyene og vanlige menneskers liv. Utvalget ble gjort sammen med lokale krefter i bydelene, og Groruddalen historielag var en svært viktig bidragsyter. Dersom kulturminnevernet skal ha mål om å fortelle dekkende historier om det norske samfunnet på 1900-og 2000-tallet, må et bredt og inkluderende perspektiv ligge til grunn. Oslo Museum hilser derfor den nye retningen fra Riksantikvaren og Miljøvernsministeren velkommen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s