Oslo Museum åpner billedbasen!

Oslo Museum henger seg på New Yorks byarkiv ved å åpne billedbasen på museet.

Tekst: Kristin M. Gaukstad, avdelingsleder dokumentasjon og samling, Oslo Museum

Nyheten om at det kommunale bildearkivet i New York har frigitt 870 000 bilder fra sitt arkiv har nådd oss her på den andre siden av dammen. Det er et fantastisk stykke arbeid bildearkivet i New York har gjort for å tilgjengeliggjøre vår nære historie. Her kan man se alt fra forandringer i det visuelle gatebildet, menneskers bruk av byens rom, til de mer mørke sider av byens liv.

Bildearkivet er bygget opp av de kommunalt ansattes dokumentasjonsbilder – og ofte er ikke fotograf – eller avfotografert person navngitt. Er dette problematisk for New Yorks billedarkiv? For meg virker det som om de har tatt et valg der hensynet til å kringkaste det de har i arkivene er et viktigere argument – enn å skjule byens og nasjonens hukommelse.

Åpen lisens – spre det videre!

Hvor problematisk det har vært for billedarkivet i New York å publisere alle disse bildene kan ikke jeg svare på – men jeg kan si noe om hvordan Oslo Museum tenker når vi nå har lisensiert alle våre publiserte fotografier med åpen lisens (by-sa).

Den 3. mars 2010 lanserte Oslo Museum og Oslo byarkiv nettportalen www.oslobilder.no. Målet med oslobilder.no er å gi brukerne tilgang til historiske Oslobilder fra flere relevante institusjoner. Våre «skjulte» skatter fra kataloger og magasiner tilgjengeliggjøres og brukerne kan bolte seg i dem hvor enn de oppholder seg.

Siden den gang har interessen for – og besøket på oslobilder bare økt og økt. Samtidig digitaliseres og katalogiseres det «på harde livet» for å dekke over alle tidsepoker og geografiske områder. Da nettportalen ble lansert var vi sjeleglade for at folk kunne se på dem hjemme – og bestille bilder til ulike formål. Vi ønsket også at bildene ble brukt til ulike pedagogiske formål for å spre kunnskap om Oslo.

Men vi oppdaget snart at vi fikk henvendelser fra publikum om lov til å bruke bildene på egne nettsider – og i sammenhenger vi ikke hadde tenkt på som for eksempel bruk som underlagsmateriale til restaurering av bygninger eller forlegg for egne kunstprosjekter (ofte studenter).

Oslobilder har i dag i overkant av 70 000 bilder tilgjengelige for publikum. Vi ønsker å åpne for bruk og frigi større deler av vår samling. Ikke minst er dette interessant for billedbruk på andre nettressurser som f.eks. Wikipedia.

Dersom du trenger bildene i større oppløsning enn det du kan laste ned fra nettet bestiller du bildet på vanlig måte gjennom handlekurvfunksjonen.

60-tallet på Oslobilder. Foto: Rigmor Dahl Delphin/Oslo Museum

Folkets – ikke arkivarens eller konservatorens samlinger!

I stortingsmelding 49 (2008-2009) Framtidas museer blir museene oppfordret til å tilgjengeliggjøre sine samlinger, i tråd med strategiske planer for sikring og forvaltning.

Museenes oppdrag er å forvalte, ta vare på – og formidle og tilgjengeliggjøre sine kilder (min understreking). Inntil nylig var det gjennom utstillinger, publikasjoner og foredrag publikum fikk vite hva som faktisk lå gjemt i de ulike museers mørke og hemmelighetsfulle magasiner. Selv ikke medarbeidere på samme museum hadde oversikt over hva de faktisk hadde.

Gjennom lansering av digitaltmuseum.no – og også andre baser som Oslo Museums eget www.oslobilder.no har enda en ny dimensjon blitt oppdaget – man kan faktisk se egne samlinger kontekstualisert gjennom egne – og ikke minst andre museers samlinger!

Hvem tar vi vare på disse samlingene for? Hvilket mål har vi med å gjemme bort og hemmeligholde fortidens levde liv? Museene er forvaltere av nasjonens hukommelse og vi har ingen rett til å unnlate at folket får ta del i denne hukommelsen.

For meg er dette hovedgrunnene til at museene skal føle seg forpliktet til å legge ut sine kataloger på nett – og åpne opp for bruk av den kunnskapen de forvalter. Det er kun katalogen vår (foto med tilhørende metadata) som ligger ute – formidlingen skjer først når disse blir satt i sammenheng.