Hvorfor skal vi forske på lyd?

Forskning og kunnskapsutvikling er en forutsetnig for å drive museum, men hvorfor skal et museum forske på lyd?

Tekst: Hans Philip Einarson, forskningskoordinator Oslo Museum.

Hverdagens soundtrack

Hverdagen vår er kontinuerlig ledsaget av lyd. Vi reflekterer kanskje ikke så mye over det, men som individer vandrer vi ut og inn av ulike lydrom, enten det er morgenrushet på vei til jobben, bakgrunnsmusikken i kjøpesenteret, en konsert i operaen, kirkeklokkene søndag morgen eller naboens gressklipper. Mange lyder kunne vi vært foruten, mens andre fanger vår oppmerksomhet og bidrar til å knytte oss til steder eller til grupper av mennesker.

Lyd er historiebærere

Tenk deg for eksempel Grønland Torg, da plassen ble etablert i 1864 som et viktig handelssted med jordbruksvarer. ”Kutørjet” ble det kalt, og de som drev kveget gjennom gatene var ”kutørjegutta”, som også var hyppige gjester på vertshusene etterpå. Vi kan bare tenke oss hvilke lyder disse aktivitetene genererte. Hestekjerrer på brolegningen, og salgsaktiviteter på torget.

I dag er området en gågate med boliger, forretninger og utesteder. Området bærer preg av kulturelt og religiøst mangfold hvor man kan høre språk og musikk fra hele verden. Bollywoodmusikk høres hyppigere enn tradisjonelle norske artister og på musikkskolen er det ikke uvanlig å høre avanserte indiske rytmemønstre. Våre lydomgivelser kan på denne måten fortelle oss om kulturelle og sosiale samfunnsendringer, moderniserings- og globaliseringsprosesser. Kanskje kan lyd også gi innblikk i ukjente dimensjoner ved samtiden og belyse andre historier enn de vi er blitt kjent med gjennom tradisjonelle innfallsvinkler?

Lyden av OslO

For et par år siden gjennomførte Oslo Museum dokumentasjons- og forskningsprosjektet ”… der hører vi vel hjemme”, som undersøkte variasjoner mellom ulike lydrom i Oslo. Hvordan høres Majorstua egentlig ut, og er det stor forskjell i lydbildet mellom Oslo S og Holmlia? Lydopptakene viste store variasjoner mellom Oslos ulike lydterreng, og gjennom samtaler med mennesker i områdene var det mulig å forstå viktigheten av lokale lydmerker som rådhusklokker, bytrikken og måkeskrik. Studien viste også at opplevelsene av lydene varierte etter lytterens erfaringsbakgrunn. Oslo var en støyete storby for en person oppvokst på Finnmarksvidda, men en stille avkrok for en fra Istanbul.

Lyd på Rådhuskaia

Like viktig som å studere lydene omkring oss, er det derfor å studere hvordan vi oppfatter, kategoriserer og bruker lyd for å plassere oss i en større sammenheng.

Hvordan husker vi fortiden?

De fleste av oss har nok opplevd hvordan musikk og lyd kan bringe frem minner fra en fjern fortid og skape fellesskap med andre vi liker å sammenligne oss med. Enten vi sitter med platesamlingen og lytter til hits fra 80-tallet, eller vi reagerer når vi hører vårt eget språk bli snakket i utlandet, er dette lyder som knytter oss til en gruppe mennesker og samtidig skaper avstand til andre. Trolig er denne ”lydkompetansen” spesielt viktig for personer i migrasjonsprosesser.

Lyd skaper tilhørighet og hjelper oss til å huske bedre. Migrasjons- og globaliseringsprosesser er også noen av de viktigste årsakene til forandringer i lydlandskapet. Ved at folk reiser, bringes viktige lydelementer fra sted til sted og blander seg med nye lydelementer. Andre lyder og klanger er bundet til steder og reiser kun med individenes minner.

Hvorfor skal vi forske på lyd?

Vi skal forske på lyd fordi dette bidrar til å forstå samfunnet gjennom nye innfallsvinkler. Museer har tradisjonelt vært opptatt av gjenstander og billedmateriale, og speiler på denne måten samfunnets fokusering på det visuelle. Lyd kan framstå som symbolske tegn som knyttes til steder og historier. På hvilken måte våre erfaringer er med å påvirke hva vi hører, og hvordan mennesker benytter lyd i kulturelle endringsprosesser, finnes det imidlertid lite kunnskap om.

Sosiolog Hans Philip Einarson er forskningskoordinator ved Oslo Museum, og skriver sin doktorgradsavhandling om lyd ved UiO med tittelen: «Lydspor i endring – hverdagens akkompagnement».

Advertisements

3 thoughts on “Hvorfor skal vi forske på lyd?

  1. Hei! Ser at dette innlegget ikke er ferskt, men syns dette er veldig interessant og relevant i forhold til noen av de perspektivene jeg som kunstner har hatt i det interdisiplinære prosjektet «Retten til byen» som åpner 4.september på IKM. Hadde vært interessant å høre mer om hva du har gjort! Hilsen Kristin Bergaust

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s