Bloggstafett: Fjes før Facebook

Oslo Museum stiller ut 100 malte portretter fra de siste 400 årene, samt en rekke fotoportretter. Er kunst en god inngangsport til en kulturhistorisk forståelse av den tiden kunsten ble skapt i?

Tekst: Linken Apall-Olsen, formidlingsleder Oslo Museum

Hundre malte portretter

Utstillingen “Fjes før Facebook” består av portretter fra Oslo Museums samling med tilhørende tekster, samt en kommentar om portrettfotografi fra 1860-tallet og framover. Utstillingen viser også hvordan nettsamfunnet Facebook viderefører noen aspekter ved den tradisjonelle portrettkunsten.

Hva er det vi innbiller oss på Oslo Museum?

At 400 år gamle portretter skal appellere til urbane framtidsfokuserte mennesker som deg og meg? At ukjente personer fra fortiden har noe å si oss som mennesker? Ja, du har allerede skjønt det. Vi er overbevist om at vår nye utstilling ”Fjes før Facebook” har noe å by deg. Her skal du få noen nøkler til forståelse av en ærverdig, men høyst levende bildesjanger:

Hva er et portrett?

Et portrett er vanligvis en gjengivelse av et menneskes utseende og personlighet. Tradisjonelt kommenterer portrettene ofte personens sosiale posisjon, fagfelt, økonomiske eller kulturelle kapital.

Det kan være sannferdig, men portrettet kan også karikere et menneskes utseende eller posisjon til det ugjenkjennelige.

Men OBS! Portrettet kan også være propagandistisk, og fortelle hva en person ønsker å være!

Hvorfor ha en portrettutstilling på Oslo Museum?

Fordi malte portretter har vært et satsingsområde for Oslo Museum i 100 år, og fordi vi aldri før har vist dem fram samlet! Dessuten viser portrettene hva museer egentlig handler om; ikke ting – men mennesker!

Hvorfor tittelen ”Fjes før facebook”?

I dag finnes det et uendelig antall fotoportretter av hver eneste en av oss, ikke minst på nettet. Med Facebookbildene viser vi hvem vi mener vi er, eller hvordan vi ønsker å framstå, og mange skifter ut bildene kontinuerlig. Før var det å bli portrettert forbeholdt samfunnets elite, og de var like opptatt av bildets evne til å fortelle som vi er i dag. Ved å bruke ”Facebook” i tittelen ønsker vi dermed å ”oversette” noe av det portrettkunsten handler om til dagens publikum og våre yngre brukere.

Kunst som kulturhistorie

Når vi studerer gamle portretter ser vi hvordan stil, smak og malemåte har forandret gjennom tidene. Men HVA forteller disse bildene oss? Her trenger de fleste av oss litt hjelp fra kunst- og kulturhistorikernes tekster. Eller en runde med en dyktig og engasjert museumspedagog!

Portrettutstillingen fungerer godt til å formidle kulturhistorie fordi bildene sier så mye om menneskene, holdningene og klassen til de portretterte. Som betraktere får vi innblikk i tidens mote, klær, sminke og frisyrer, og gjennom symboler og attributter gir bildene også innblikk i mentalitet og ideologi. På den måten kan kunst gi en ny, spennende og kreativ inngang til noen av de historiene som museet tradisjonelt har fortalt.

Klarer publikum å “lese” utstillingen?

Portrettutstillingen kan leses fra et kunstmuseums perspektiv, med vekt på stil, teknikk, formspråk og kunsthistorisk periodisering.  For oss – som et kulturhistorisk museum – er det mer naturlig å lese portrettene samfunnshistorisk. Det er også derfor de er samlet inn. Bildene er ikke først og fremst anskaffet på grunn av sin ”verkshøyde” og kunstneriske kvalitet, men for å fortelle historier og være minner om byens fortidige innbyggere.

Bildene kommuniserer på mange nivåer, og har noe til alle. For noen er det nok å la seg fascinere av det man ser; ansiktene, fargene og komposisjonen. Andre vil vite mer, trenge dypere inn i bildene og historiene de rommer. For å gjøre det, er det nødvendig med noen redskaper hentet fra kunst- og kulturhistorikernes verktøykasser. Bildene må ”oversettes” for at vi fullt ut skal forstå dem. Men det er ikke nødvendig å forstå alt for å ha glede av bildene. Av og til kan det kanskje være en like god opplevelse bare å la seg fascinere av det man umiddelbart ser?

Kreativitet er nøkkelen!

 God formidling skaper innsikt og forståelse og gir kunnskap og opplevelse. (St.mld 49)

Museene oppfordres til å utvide perspektivet og nå ut til nye brukere. En god inngangsport til å formidle historie er ofte å starte i samtiden med noe folk kjenner, og så å trekke linjer tilbake til fortiden.

Kreativitet innenfor tema og uttrykk blir svært viktig for å nå flere brukere. Kunst gir etter vårt syn både kunnskap og opplevelse, og er derfor et viktig virkemiddel for museene.

Av: Linken Apall-Olsen, formidlingsleder Oslo Museum

Dette innlegget er en del av en bloggstafett i anledning Kulturrådets årskonferanse Fortiden for tiden –møter mellom museer, arkiv og kunst. Oversikt over alle deltakere og publiserte innlegg finner du i innlegget Stafett – lagoppsettethttp://museumsandmedia.blogspot.com.

Forrige innlegg, «Det digitale utstillingsroms potensiale»  er skrevet av Sophie Fuglesang, kandidatstuderende på Moderne Kultur og Kulturformidling ved Københans Universitet, neste innlegg vil bli skrevet av Ellen Sæthre-McGuirk, Førsteamanuensis ved UiN.

Advertisements

One thought on “Bloggstafett: Fjes før Facebook

  1. Tilbaketråkk: Bloggstafett: Museum, kunst og arkiv – alt vi trenger er en app! « mKamu

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s